mandag 22. august 2016

landlig gründertreff


Nå skal jeg fortelle dere om noe gøy. I år kjører nemlig noen landlige gründere, på landet, ut et prøveprosjekt. Bjørg og Ida på @heggtveitgardsbutikk, Janne bak @einheimblirtil og jeg @livslyst ;O) har invitert noen jente-gründere vi kjenner fra før til en herlig inspirasjonsdag. Vi har lagt opp program fra morgen til kveld. Dette blir en heldag der inspirasjon og tips skal stå i fokus. Hensikten med hele treffet er og samles for å se på og høre om hverandres foretak, dele inspirasjon og kanskje snappe opp et tips eller ti. Vi tror det å heie hverandre frem kan føre til større vekst hos alle, og at bygdene rundt om er ypperlige steder å drive små og store bedrifter.

En stund tilbake var jeg på et kurs i forbindelse med prosjektet "MØY - Kvinnebedrifter med Telemarkssving". Prosjektet ønsker flere jenter ut i egne bedrifter. Det være seg små eller store foretak. Denne kvelden ble jeg så inspirert. Det er lett å tenke at "mitt vesle firma" ikke teller i den store sammenhengen, men det er feil! En stor del av Norge går nettopp rundt på grunn av disse små foretakene. Jeg kunne sagt mye mer, men du kan lese mer om dette på deres nettsider. 

Vi har ikke tenkt å konkurrere med MØY-prosjektet. Flere av oss skal nemlig på kurs til høsten, men vi ønsker også og møtes på vår egen arena. Fortelle hverandre om vår virksomhet og kanskje kan det altså bli til glede og nytte for flere. Det som er helt sikkert er i alle fall at vi skal ha det både gøy og koselig denne dagen. I landlige omgivelser, med hyggelige folk, inn i fine butikker og hus... Og grunnen til at jeg forteller dere dette, er at hele dette arrangementet skal dokumenteres her på LivsLyst. For kanskje du også vil la deg inspirere?? Til å sette i gang med drømmen eller forretningsidéen din? Eller til å ta opp igjen, med friskt mot, det vesle frøet du sådde? Vi håper det! Og hvem vet? Kanskje vi kan arrangere et åpent "Landlig Gründer Treff 2017"?! Ja, hvem vet... Dette er jo nå kun et prøveprosjekt, men her kan alt skje! Så følg med.

Søndag 28. august 2016 braker det løs i Vest-Telemark
- og jeg skal holde dere orientert ;O)

fredag 19. august 2016

min hverdag

"Hvordan ser egentlig min hverdag ut akkurat nå?"

På bildet her ser det jo ganske så greit ut. Rekker en liten kaffekopp før arbeidsdagen er i gang liksom. Men er det den hele og fulle sannheten? Vi kan jo likegodt begynne med en gang: dette kjøkkenet ferdes jeg ikke lenger i. Det er bykjøkkenet i huset vi solgte for ca 1/2 år siden. Men her syns jeg liksom jeg så litt koselig ut i et hyggelig miljø. Så fikk det bli dette bildet som ble introen på innlegget jeg har tenkt å dele med dere i dag. Jeg skal nemlig ta dere med gjennom en nokså vanlig hverdag. En del små detaljer er utelatt, men til gjengjeld får dere de store linjene. For hvordan ser egentlig min hverdag ut akkurat nå?

Min dag starter med en frokost. Det må jeg ha for å komme godt i gang. Nå har jeg blitt ganske så flink til å bake brød, så vanligvis er det hjemmebaket som står på menyen. Her er det et kjøpebrød fra en steinovnsbakeri. For unntak er det jo. Til og med de unntakene da vi oppdager at brødboksen er tom og vi må spise knekkebrød istedet. Noen dager tar vi oss tid til å spise frokost sammen hele familien. Det skjer faktisk ganske ofte. Vi setter pris på disse stundene, selv om matlysten hos alle ikke bestandig er på topp og klokka jobber mot oss. 

*Ferskt brød med gulost, noen skiver av tomat og litt pepper er god frokostmat. 


Siden tusler jeg opp på mitt vesle kontor. Som også er vårt gjesterom. Der sitter jeg med mitt arbeid. Det være seg bilderedigering, skrive tekster til reportasjer, research, svare mailer eller planlegge foredrag. Akkurat nå for tiden bruker jeg mye av tiden på reportasjer for Lev Landlig. Her syr jeg sammen bilder og tekster fra fine hjem jeg har vært på besøk, steder jeg har lært om tradisjonelt jordbruk og kulturlandskap, kreative gjør-det-selv idéer og tips til husholdningen. Det gode liv på landet altså. Det er hva jeg ønsker og prøver å formidle. Og nå vet dere at det skjer ved et gammelt kjøkkenbord, mellom to gamle tresenger, på et gjesterom, i et leiehus... 

Så går det raskt mot middagstid og avslutning på arbeidsdagen. Om jeg ikke har vært så effektiv som jeg ønsket, sitter jeg igjen med følelsen av at dagen har gått for fort. Andre dager har jeg fått god uttelling, og jeg sier meg fornøyd og glad når Mac`n slås av. Familien samles i alle fall, og i sommer har det ofte vært her oppe på gården. Middagen tilberedes nede i leiehuset og fraktes opp den noget humplete grusveien. Svett, svett.... Eller den lages på enkelt vis på hybelkomfyr i spikerteltet. Selve måltidet inntas så ofte været tillater det, her ved langbordet. 

Det har vært mye jobbing på huset en lang periode nå. Dette arbeidet er både altoppslukende og tidkrevende. Midt i alt vil vi leve og skape gode minner, og hver ettermiddag har vi et ønske om å være sammen som familie (og med venner og storfamilien) og gjøre noe som samler og gir energi. Vi koser oss på gården, leker med treklosser, fisker i bekken, drar på kanotur i kanalen og spiser blåbær i skogen... Dette er den beste tiden på dagen. Da puster vi litt ut etter dagens arbeidsøkt, og psyker oss opp til en ny. 

For når veslekaren har lagt seg, bretter vi opp ermene igjen og gyver løs på dette. Og noen dager er det akkurat så grått og rotete som det ser ut på dette bildet. Men det går fremover, og vi er ved godt mot. En "bad-hair-day" i blant må man regne med. Rommet innerst som dere ser har fått panel på veggene, er det nye gjesterommet/kontoret/biblioteket. At jeg nevner så mange funksjoner er ikke fordi rommet er så stort, men heller hva vi tenker det kan egne seg til. Vi får se når vi får bodd oss litt inn etterhvert. Ellers tar jeg her bilde fra kjøkkenet, og via gangen ser vi altså inn i rommet som faktisk snart er ferdig! (Siden dette bildet er tatt, har nemlig taket kommet på plass og vi har begynt å male. Hurra!)

Dagens slutt. Slitne, og som oftest fornøyde med arbeidet som er lagt ned, ender dagens ferd her inne. Da er det godt å komme hjem til en koselig oppredd seng kan jeg love. Dere som har fulgt meg lenge og vel, vet at jeg liker sengetøy og at sengen vår alltid er oppredd. Det er et deilig syn som møter meg hver kveld, og å legge seg i en god seng må være noe av det største privilegiet vi har.

torsdag 18. august 2016

mye som skjer

Det er mye som skjer på gården om dagen. Nå har vi hatt denne gården i noen år, og jeg har fortalt med bilder og ord her på LivsLyst hvordan fremferden har vært. Dere har vært med i små og store ting som har skjedd her oppe i bakkene. Men det ironiske i det hele, nå som det skjer mest, er jo at jeg nesten ikke får tid til å oppdatere her på bloggen. Men la oss ikke dvele for lenge ved det, for nå er jeg jo her og er klar til å fortelle hva som skjer rett på utsiden av tunet:

Her om dagen hadde vi besøk av en som har bodd her på gården. Han kunne fortelle oss at det kom strøm opp hit ganske tidlig. Det var nok snakk om en liten lyspære og litt småtteri til, men det var enda strøm og mulighetene det ga. Og han kunne godt huske, som barn, lukten av kreosot fra denne stolpen som står plassert rett ved siden av huset vårt. Dette stoffet sitter godt i og vi syns vi måtte ta en test, og jeg kan herved bekrefte at lukten fortsatt er der.

Men nå ryker den skjønner dere! Kraftverket er i full gang med å legge det siste ledningsstrekket ned i jorda. 

Og for en liten kar med stor interesse for maskiner med mange krefter og grom lyd, er det fint at det skjer noe spennende mens vi venter på at middagen skal bli ferdig. 

Slik blir vi altså kvitt den gamle strømstolpen og vi slipper trekket med de tre ledningene som henger lavt over jordet vårt. Det har jo sin sjarm dette også. Denne strømstolpen og ledningene som vaier i sterk vind mener jeg. Det forteller jo en historie om hvordan det var her oppe, og hva slags muligheter elektrisiteten ga. Man kan jo bli rent nostalgisk av det, og noen vil kanskje mene at den burde stå.

Litt ble vi også grepet av nostalgi da vi rev ned ledningen som hang mellom huset, via stabburet og inn til låven. Nå skal alt dette også i jord. Jeg er jo glad for at vi slipper denne ledningen rett over tunet, men jeg kommer til å savne svalene som kvidret seg gjennom gode og lange pauser her på forsommeren. Fordelen er jo at jeg nå kan ta bilder fritt uten å irritere meg over en sort strek midt i motivet!

Vi kan altså velge fordelene vi som lever nå i nyere tid. Vi får strøm. Masse strøm, så vi slipper å slå av varmeovnen når potetene skal kokes. Samtidig kan det se "urørt" ut. Tunet vil se mer ut som det gjorde da det ble satt opp her. Tømmerstokk for tømmerstokk. Bygg for bygg. Da var det kun ved og talg som ga lys og varme. Nå kan vi om ikke alt for lenge gå inn i det samme huset, slå på lyset, tenne opp i grua for kosens skyld, kjenne varmen fra ovnene og samtidig tenne et par stearinlys bare fordi det er så utrolig koselig. Ja, vi har noen fordeler vi som lever i dag. Og stadig blir jeg minnet på akkurat dette når vi romsterer rundt her oppe på gården.

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder #

onsdag 17. august 2016

kledelig forvandling

Det er i grunn flere år siden jeg oppdaget "Huset i Lunden" på Mona sin blogg, og i flere år har vi holdt kontakt. Det tar tid å pusse opp et helt hus, og denne familien har ikke akkurat ligget på latsiden. Ta bare en titt her:

Slik så huset ut da de hadde overtatt og stod klare med oppbrettede ermer. Nå er historien en helt annen for dette huset, og nå har jeg jammen fått dokumentert og laget en reportasje til Lev Landlig fra det nydelige stedet i skogen.

KLEDELIG FORVANDLING

"Var de egentlig på utkikk etter noe? - Det var vel heller huset som var på utkikk etter oss, smiler Mona. Og slik starter fortellingen om paret som i 2010 kom over en litt loslitt fristelse, og lot seg rive med. Det en gang gulmalte huset som lå i skogbrynet, hadde en nesten magnetisk tiltrekning på dem..." Sitat Liv Sandvik Jakobsen 

Resten av reportasjen finnes i Lev Landlig nummer 6 (2016) som er i salg i butikkene nå. 

I reportasjen får vi en titt inn i det sart og nydelig oppussede huset. Her går det i lyse og lette farger. Spesielt liker jeg fargen her på soverommet. (Det er kjøkkenfargen fra bykjøkkenet vårt ;O) Fargekoden finner du HER.) 

Disse folka har sansen for detaljer! Tonny har selv laget denne fine hyllen som henger i gangen. 

Og Mona har sansen for å finne frem til gammel porselen som ser ut til alltid å ha stått i huset. Her er det gjennomført og inspirerende. Denne saken syns jeg dere må få med dere ;O)

Gode ønsker fra meg!

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder #


torsdag 11. august 2016

lauving i lia

Har du lagt merke til at det av og til står slike krokete trær ved jordkanter, i skråninger og langs elver og bekker? Har du tenkt over hva det er med dem? Hvorfor de er en del av det norske kulturlandskapet?

Jeg tok turen til Kulturlandskapssenteret i Hjartdal (Telemark) for å sjekke, og der fikk jeg en lærerik, og opplevelsesrik tur i den uhyre bratte lauvingslia på Myljom-To. I fotefarene til Ingvill Garnås og Olav Tho fikk jeg se, høre og lære om hvordan og hvorfor man lauer trær i dag. Og hvorfor man har gjort det i uminnelige tider. 

LAUVING I LIA

"Vakre er de, der de står i ulendt terreng, de gamle tykkstammede løvtrærne med store kroner. Men har du tenkt på at de også har en hensikt?" Sitat Liv Sandvik Jakobsen 

Resten av reportasjen finnes i Lev Landlig nummer 6 (2016) som er i salg i butikkene nå. 

Kanskje har du noen slike tilsynelatende "ødelagte" gamle lauvingstrær gjemt mellom busker og igjenngrodd kratt på eiendommen? Det er håp :O) Vi har oppdaget flere på vår eiendom. Typisk funnet i bratte lia og langs bekken. Der det var vanskelig å dyrke annet, har de fra tidligere tider utnyttet hver millimeter for å få nok vinterfôr til dyra. Med tid og stunder har vi lyst å restaurere disse, samtidig som vi så smått har begynt å lage nye av unge trær. Det hadde vært så fint å få tilbake så mye som mulig av det gamle landskapet her oppe i bakkene våre, og nå har jeg selv også fått mange tips med på veien ved å besøke Kulturlandskapssenteret og lage denne reportasjen til Lev Landlig. 

Jeg kjenner at det er noe ekstra spennende med disse eldgamle temaene - som er like aktuelle i dag!

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap #

onsdag 10. august 2016

liv i gamle glør

Har du en slik stående bortglemt bak låven eller under stabburet? Da snakker jeg altså om selve vedkomfyren her, ikke de gode brødene som kan bakes i den. Har du en gammel en, er kanskje en liten "rens" alt den trenger? Jeg har blant annet pratet med Torleif Øverland / gammelovn.no og fått gode råd til bruk av gamle vedkomfyrer, og tipsene deler jeg i en 6-siders reportasje i Lev Landlig. 

LIV I GAMLE GLØR

"Vedkomfyren var i bruk fra ca 1850, men ble byttet ut med mer moderne installasjoner da elektrisiteten kom til Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Men en stor gjenstand i støpejern har ikke vært enkel å kvittte seg med, derfor finnes det i dag mange gamle ovner stuet bort på låver og stabbur, eller i annonser på Finn..." Sitat Liv Sandvik Jakobsen

Resten av reportasjen finnes i Lev Landlig nummer 6 (2016) som er i salg i butikkene nå.

Gjett om vi skal dra frem vår gamle vedkomfyr som foreløpig står og støver ned på gården. Den skal settes i hus, få hedersplass i spisestuen ved siden av grua, og den skal brukes! I følge Øverland er Ulabrand`en visst en ekstra solid sak fra Ulefos Jernværk. Jeg gleder meg!

Ferske vafler stekt over åpen flamme. Nam nam...

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer # 

onsdag 27. juli 2016

vis meg ditt sengetøy

På soverommet i byhuset hadde vi satt inn et skap, med glassdører, like ved sengen. Egentlig var det bok- eller vitrineskap, men jeg hadde fylt det med sengetøy. 


Sengetøy brettet og lagt i ryddige hauger. 

Sengetøy sirlig sortert etter farger.


Da vi flyttet i fjor sommer tok jeg skapet med, men det er så tungt at vi ikke tok oss bryet å sette det opp i andre etasje i leiehuset, der hvor soverommene er. Dermed ligger nå sengetøyet, som jeg behandler og føler like mye for som en eske full av fine servietter eller glansbilder, i noen midlertidige hyller inne på gjesterommet. Alt det fine sengetøyet har altså ikke den plassen det fortjener. Bak glass og ramme - bokstavelig talt! 

Men det er jo håp når vi kun bor her i leiehuset midlertidig? Gid det hadde vært slik. En kveld jeg ikke fikk sove, lå jeg og grublet over hvilke skap og møbler vi har og hvor de kan stå i det nye huset på gården. Til min store forskrekkelse må jeg nok innse at jeg trolig ikke får plass til sengetøyskapet i andre etasje, i nærheten av soverommene, på grunn av skråveggene... 

Vi må rett og slett finne en annen løsning. Få tak i et par mindre skap eller bygge noe selv. Men det som er klinkene klart, er i alle fall at jeg nekter å stenge alt det fine sengetøyet innenfor tette dører! De skal frem i lyset. Dette har jeg så stor glede av selv, og fargene og nyansene i sengetøyet blir en del av interiøret. Så må jeg ha fine "tellekanter" slik at jeg enkelt kan vurdere hvilke putevar jeg ønsker til hvilket dynetrekk. For man trenger jo ikke bruke det samme settet sammen. Min strategi er å blande forskjellige farger og mønster. Det syns godt på det øverste bildet i dette innlegget. Dessuten må jeg ha oversikt over utvalget fordi det å legge på sengetøy nesten er som å finne frem klær å ha på seg. Humøret styrer. Nå ser det kanksje ikke ut som jeg har et humør som svinger dramatisk, hvis man ser på utvalget og fargene i sengetøyet mener jeg. Hihi. Personligeheten vår uttrykkes jo i det vi liker og omgir oss med, og kommer altså til uttrykk helt ned på sengetøy-nivå. Jeg tror vi rett og slett kan driste oss til og si: 

"Vis meg ditt sengetøy, så skal jeg si deg hvem du er" ;O) 

Jeg skal ikke akkurat ta patent i denne teorien, men at det er et snev av sannhet her, vil jeg tørre og påstå. Og i huset på gården blir det altså helt nødvendig å vise min personlighet frem med brettekanter og pastellfarget sengetøy i et skap med glassdører! ;O)

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # 

fredag 22. juli 2016

illusjon og vindusmaling

På gården er vi i gang med å kle huset. Det er lagt kledningsbord på veggen inn mot tunet, og på nordøst-veggen (til høyre i bildet) er snart alle underliggerne oppe. Vi har bestilt og kjøpt god furu som skal få lov å endres i farge av vær og vind. Vindusinnrammingen derimot har vi litt andre planer med, og det var det jeg tenkte å vise dere nå. 

Ta en titt på de to vinduene på bildet over. Ser dere en forskjell?
Ja, sånn bortsett fra fargen?


Innrammingen til venstre er ferdig rekonstruert, men står fortsatt umalt. Vi har brukt det som gikk an å bruke av det gamle treverket, og felt inn nytt der det var nødvendig. 
(Selve vinduet er en annen sak. Det trenger nokså sårt litt pleie, men det har vi ikke hatt tid til enda. Og du ser helt rett hvis du tenker at det ser ut som det mangler en glassrute. Godt det er sommer ;O)

Innrammingen til høyre er også ferdig fikset, men vi har tatt et strøk med hvit linolje her. For vi ble litt ivrige. Det er vel og bra det. Vi vil jo veldig gjerne ha ting unna nå, men vi hadde glemt en viktig ting og dessuten ble effekten av denne forglemmelsen større enn vi hadde sett for oss. Hva snakker jeg om? Ta en titt opp på det øverste bildet igjen. 

For det første: Vi hadde jo andre planer enn å bare male alt hvitt. Vi har hele tiden sett for oss et trefarget vindu. Noe gråbrunt, noe oker og noe hvitt. Inntil den brunsvidde veggen som dette nye treverket vil forvandles til etterhvert. 

For det andre: Da vi i vår iver malte alt hvitt, illusjonerte det vinduet til å se større ut. Spesielt bredere. Når jeg ser det på avstand, ser det ut som huset har fått seg en blåveis på høyre øye. Hihi. Ikke er det blått og ikke er det stygt heller, men det ble annerledes enn det som naturlig har litt flere farger. Det til venstre virker slankere og høyere. Og det kun på grunn av fargene! Så nå har jeg jaktet på linoljefarger og skal blande og prøvemale. Så får vi se om vi kan få vinduene til å se like slanke og høye ut på begge sider.

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # 

torsdag 21. juli 2016

TBT den første kjøkkenkroken

Den første kjøkkenkroken Thomas og jeg hadde sammen, fylte jeg raskt opp med mine fine og gamle bruksgjenstander og møbler. Stakkar. Han pustet litt hektisk der ei beite. - Skulle jeg ha alle de tingene i huset? Men de nygifte fant løsninger og vi ble vel både slipt og mer like i tanke og stil med tiden. Og spisekroken på kjøkkenet i byhuset var et av de koseligste stedene for gode måltider og verdifull prat. Vi tar en titt på nettopp denne delen av rommet denne Throwback Thursday`n. 

Lurer du på hva Throwback Thursday er eller hva jeg legger i det?
Les DETTE innlegget. 

Å dekke på med gammelt porselen er noe av det fineste jeg vet. Jeg liker særlig produktene som ble produsert i Egersund og Stavanger. De har nydelige mønster, delikate farger, fine fasonger og er av ypperste kvalitet. Og passer perfekt til vår (livs)stil.

I byhuset hang en gammel kaffekvern på veggen. Vi kjøpte den på bryllupsreisen vår. Ja, det er helt sant. Etter en laaang kjøretur nedover Italia og litt sånn, havnet vi på hjemveien i Sverige og de svenske loppisene fristet oss til å ta av fra hovedveiene. Akkurat dét hadde vi kanskje gjort uansett. Hvor gøy er det å bare kruse avgårde på en motorvei i dagesvis?

Akkurat denne kverna kjenner jeg at jeg gleder meg til å henge opp igjen. Vi må finne en plass til den i det nye kjøkkenet på gården. Jeg savner den knasende lyden av sveiven og mekanismens møte med hele kaffebønner. Litt kjipt å stå slik å sveive når gjestene sitter i stua og kaldsvetter av kaffetørst (eller hva gjør man når det er lenge siden siste kaffedråpe?), for det tar jo litt tid, men så er det jo veldig sjarmerende da! Jeg som egentlig ikke er så glad i kaffe en gang, (mitt alibi er kaffelatté), savner kverna fordi den er fin, og lyden, men ikke minst savner jeg duften av nykvernede bønner. For det er jammen godt for den som ikke er noen storslurker også. 

Det skal bli fint å få i orden neste kjøkkenkrok nå. Denne gangen har Thomas og jeg vært med i hele prosessen fra begynnelse til slutt. Denne gangen blir det ingen overraskelser over hva som skal få en plass i rommet. Nå vet han at jeg er glad i ting ;O) Det lyseblå kaffeserviset skal jeg i alle fall ha med. Nå ligger det nemlig pakket ned i avispapir og esker her i kjelleren. Tenk hvor gøy vi skal ha det når vi pakker opp igjen alle de fine tingene som har vært gjemt bort i over ett år! Jeg tror vi skal klare å skape oss et skikkelig koselig kjøkken. Igjen skal det dufte fra nykvernede kaffebønner og kanskje står kjelen og holder seg varm på vedkomfyren også?

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # 

onsdag 20. juli 2016

barnebukett / pappabukett

Det er noe med disse barnebukettene barna tar med seg inn. Litt korte i stilken, usystematiserte, fargerike, uhøytidelige...

I dag må jeg mimre litt fra tidligere i sommer. Eller i vår, da hestehoven frimodig kom opp av bakken for å søke lys gjennom asfalt og kratt. Thomas og Lille var ute i hagen og samlet med seg det de fant i og rundt hagen her i leiehuset til en liten og fargerik bukett. Til meg. 

Hestehov, snøklokker, primula, scilla, vårpengeurt...

Det ble en skjønn liten barne/pappabukett ;O) dette. Akkurat slik den skal være. Sprikende i alle retninger, men vakker! Jeg er så glad for disse bildene av de forskjellige blomsterbukettene som blir laget gjennom sommeren. Sesongen er så kort, og det er så godt for øyet å se alle fargene og fasongene sammen. På denne måten har jeg mer glede av dem. Og siden vi er godt inne i juli måned nå ---- og mange av blomstene faktisk er på hell ---- kjenner det er litt vemodig å skrive det, derfor stopper jeg litt opp her, tenkte jeg det kunne være hyggelig med et lite tilbakeblikk da sommeren var ung og ny. Ikke lenge siden med andre ord. Tiden går fort, og nå må vi bare holde fast i og nyte de varme sommerdagene som ligger foran oss. Samle gode opplevelser, feks. plukke noen buketter av det som er igjen, slik at vi kan leve på det når kulde og vinter igjen setter inn. 

Ønsker dere alle en fargerik, uhøytidelig og vakker dag!

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # 

mandag 18. juli 2016

en dag i slåtten

"Vi har vært med i slåtten"

I helga fikk jeg virkelig oppfrisket gode barndomsminner. Somrene på Bestemor og Bestefars gård bestod for det meste av kos, sosialt samvær, mat og sol (slik jeg huske det), men hvert år skulle også høyet inn og storfamilien samlet seg til slåtten. Vi barna hoppet i høyet, badet i elva og lekte gjemme i hesjene. Vi tok ikke store ansvaret og dermed husker jeg disse dagene med desto større og bekymringsfri glede. Lukten av det tørre høyet bringer meg tilbake til denne tiden, og i helga fikk jeg rik anledning til å mimre.

Vi tok en oss en kjøretur litt lenger opp i Vest-Telemark, og målet med turen var å besøke Lisa og Daniel Høstberger. De driver økologisk jordbruk og bruker hest i slåtten. Det ble en hel liten studiereise for oss denne dagen, og med oss hjem tok vi med en ikke så rent liten dose med inspirasjon til eget bruk. At godtfolket står med ryggen til er litt tilfeldig, her tar de nemlig en titt på de bratte jordene som etter mange år fortsatt er i bruk. 


Fascinerende å se hvordan mann og hest samarbeider i den bratte lia. 

Og det gikk radig til tider. Det tørre høyet rakes effektivt sammen. 

Nede på sletta stod høyvognene, her jobbet resten av slåttefolket, og her var barna. Blant annet vårt eget. Spesielt da jeg så bildene da vi kom hjem, kjente jeg gleden over å la han få oppleve det samme som jeg selv fikk være med på som barn. For meg har dette vært gode opplevelser som har påvirket mitt liv og min livsstil. Dette med slåtten er så naturlig og fint, godt for miljøet, for dyra, for landskapet, for helsen (!).... Jeg kunne nevnt mer ;O)

Her skapes gode barndomsopplevelser, samtidig hjalp de til med å trampe plass til mer høy. 

*Koften i sort og hvitt heter Elias og oppskrift til denne finner du i Kofteboken (1).

Trøtte og gode slåttefolk og hester som snart skal få hvile.

Får du ikke lyst å prøve? Det gjør jeg... Kanskje jeg i voksen alder må lære meg å bruke hest? Jeg må virkelig si at det frister. Det hadde passet fint med hest på gården vår også. Tiden får vise. Vi har jo en del andre ting på agendaen akkurat nå, men det er lov å drømme. Og drømmer kan realiseres... 

Oppe i grenda der Lisa og Daniel bor, holder flere av bøndene rundt landskapet åpent med dyr. Det kommer kanskje ikke særlig godt frem på bildet, men her er det bratte skråninger. Om du tar en ekstra titt på bildet, kan du kanskje skimte den vesle uteløa som ligger nede i bakken her? I utkantene av gårdene, i li og på hei, hentet de gress (vinterfôr) til dyra. Rundt på mange slike steder finner man fortsatt de gamle tømmerbygningene som ble brukt til å oppbevare høyet. 

Dere vet det jo; jeg føler nesten en ærefrykt for hvordan de holdt på. Og etter denne helga sitter jeg igjen med dette:   

"Vi fikk et lite glimt av fortiden, og både så og erfarte at slikt kan man drive i fremtiden"!

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern #